Når samfunnet møter sorg med urett

I lengre tid har jeg hatt kontakt med flere foreldre som også har opplevd å miste barn under psykiatrisk behandling, og som meg har et ønske om å la våre negative erfaringene komme andre positivt til nytte. 19. januar i år møttes vi alle for første gang i forbindelse med et møte med representanter fra Helse- og omsorgsdepartementet, og i  går møttes vi igjen i Oslo for å møte representanter fra Justis- og beredskapsdepartementet og Riksadvokatembetet. Møter der vi fikk anledning til å fortelle våre historier, samt komme med innspill til hvordan samfunnet kan unngå å møte sorg med urett slik vi opplever å ha blitt. I den forbindelse har vi utarbeidet et høringssvar til Regjerningens videre arbeid med NOU 2015/11 "Med åpne kort", som nå også er offentliggjort på Regjeringen.no https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--forebygging-og-oppfolgning-av-alvorlige-hendelser-i-helse--og-omsorgstjenestene/id2460917/. I tillegg har vi levert inn en bekymringsmelding til Justis- og beredskapsdepartementet om de forhold vi mener har bidratt til å forringe vår rettssikkerhet og mulighet til å ivareta våre interesser i møte med ulike offentlige instanser etter våre barns dødsfall.

Et av de viktigste budskapene vi har forsøkt å formidle, slik det også kommer fram av vår overskrift "Når samfunnet møter sorg med urett", er den ekstreme påkjenningen vi som etterlatte opplever å ha blitt utsatt for som følge av hvordan offentlige myndigheter følger opp alvorlige hendelser og mistanke til lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten. Om hvordan vi har endt opp som "advokater" for å få vite sannheten om hva som skjedde med våre barn da de var pasienter i psykisk helsevern, og den årelange kampen vi har måttet kjempe alene for deres og vår rettferdighet, bokstaveligtalt med Staten som motstander. En kamp som har krevd at vi har måttet forholde oss objektive til fakta og sak, i en periode av livet der vi burde blitt respektert for og gitt muligheten til å bearbeide egen sorg.

Det er faktisk ikke "greit" når systemsvikt med døden til følge følges opp med nye systemsvikt også i etterkant av hendelsen. At offentlige myndigheter misbruker sin makt ved å unnlate å vurdere fakta i en sak, at de på den måten bidrar til at lovbrudd begått i helse- og omsorgstjenesten og/eller av enkeltpersonell blir holdt skjult for den enkelte som rammes og for samfunnet generelt. Det er faktisk ikke greit når man opplever at prinsippet om "likhet for loven" ikke utøves likt ovenfor "mannen i gata" og offentlige instanser og/eller tjenestemenn, at de ikke gjør den jobben de er satt til å gjøre i følge Norges Lover og plasserer ansvaret for hendelsen der det faktisk hører hjemme!

Slik vi opplever det, er det kun de som rammes av en alvorlig hendelse i helse- og omsorgstjenesten som pr i dag blir påført konsekvenser, enten ved å bli påført en skade som pasient eller ved å bli etterlatt etter et dødsfall slik vi har erfart. At vi i tillegg møtes av et "system" som så tydelig viser at de ikke har lært av hendelsene, slik at tallene i selvmordsstatistikken vitner om, er mer enn hva vi er villig til å akseptere.

Om DU ønsker å vise din støtte i vår kamp, har du muligheten til å gjøre dette ved å signere underskriftskampanjen som er opprettet for å styrke etterlattes rettssikkerhet: http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=5813