Hangin on'

Det tar litt tid før jeg våger å lette blikket, se meg selv i speilet.
Det er ikke lengre den humørfylte jenta som titter tilbake på meg.
Hun som en gang trivdes så godt i selskap  med gode venner, le og ha det gøy sammen.
Hun som elsket å reise rundt i verden, likte å se og lære nye ting.
Hvor er hun? Hvem er jeg?

Jeg liker ikke øynene som ser tilbake på meg.
Tynget av alvor, preget av tristhet.
Øyne som avslører at den sterke jenta andre ser,
slett ikke er så sterk som andre tror.
Liker ikke det usminkede fjeset, det ugredde håret.
Lepper som skjelver, i forsøket på stoppe tårene som renner.

Jeg liker ikke jenta som møter meg i speilet.
Må likevel våge å møte henne.
Lære meg å bli kjent med henne.
Erkjenne at også hun er en del av meg.
At hun alltid vil være der.
At hun alltid har vært der.
Gi henne den plassen hun trenger, men ikke mer enn det.

Musikken fra stua blir med et symbolsk...
Kim Wilde... Keep me hangin on....
Jenta jeg var, er her fortsatt.
Hun har ikke forlatt meg.
Jeg må bare våge å se henne.
Gi henne litt større plass i livet mitt.

Det skal så lite til for å snu en vond dag til noe bedre.
En kald snute fra mine firbeinte kjære. Et lite; "Hei mamsen, skal vi leke?"
Et smil fra en tilfeldig og ukjent forbipasserende
En telefon eller melding...noe som minner meg på at det finnes et liv "der ute"
Et liv som venter på meg, som er der, når jeg er klar