Om du som meg har litt kjennskap til de klageadgangene du har som pårørende, vet du at du kan anmode Fylkesmannen om å vurdere mulige pliktbrudd jf Pasient- og brukerrettighetsloven § 7-4. Videre vet du at Statens Helsetilsyn har utarbeidet en egen saksbehandlingsveileder for Fylkesmannen, der det blant annet står at de ved mottak av sak skal vurdere om saken skal politianmeldes og/eller be politiet igangsette etterforskning. Du vet også om Helsetilsynets retningslinjer for vurdering av Helsepersonelloven § 67 - om straff (rundskriv IK-2/2008). MEN; La deg ikke lure av egen kunnskap og/eller kjennskap til gitte lover, regler og retningslinjer! Vi er allerede alt for mange som har erfart at disse retningslinjene ikke blir fulgt opp av Fylkesmannen, og som senere har måttet tåle konsekvensene av vår egen godtroenhet!!
Derimot vil jeg anbefale deg å starte med å innhente pasientjournalene. Dette gjør du ved å sende en skriftlig henvendelsene til de instansene som har vært involvert i pasientbehandlingen (som f eks sykehus, poliklinikker, fastlege, kommunens helse- og omsorgstjeneste), der du som nærmeste pårørende ber om innsyn jf Pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1, 5- ledd ("Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en pasients eller brukers død, om ikke særlige grunner taler mot dette"). Vær imidlertid oppmerksom på at du kanskje ikke har fått innsyn i alle dokumenter, og at du har rett til å påklage helsetjenestens vedtak om avslag eller begrenset innsynsrett til Fylkesmannen (jf Pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2, 1. ledd). Klagen stiles til da til den som har fattet vedtaket, som igjen er forpliktet til å oversende den til klageinstans (i dette tilfelle Fylkesmannen) dersom de ikke selv endrer vedtaket etter din klage.
Når du så mottar journalene, forutsetter det nok at du til en viss grad vet hvordan man vurdere om det har skjedd svikt i behandlingen eller ikke. Dette er ikke enkelt uten fagkunnskap om psykiatri og/eller juridiske forhold, men her er noen tips som kan hjelpe deg litt på vei:
- Det er ikke nok å lese lovparagrafene i Helsepersonelloven for å forstå om det har skjedd en svikt eller ikke. Man må også ta i betraktning tilstøtende lover som Spesialisthelsetjenesteloven, Helse- og omsorgstjenesteloven og evt Psykisk helsevernlov for å få en fullstendig oppfatning av hvilke plikter helsetjenesten/helsepersonell er underlagt, samt hvilke rettigheter pasienten har etter Pasient- og brukerrettighetsloven.
- Det er heller ikke nok å lese de enkelte lovparagrafene, men om du søker kommentarer til de enkelte lovene på Helsedirektoratets nettsider (f eks Helsepersonelloven med kommentarer) vil du finne rundskrivene som beskriver hva lovgiver har ment med de enkelte bestemmelsene. Her vil du også finne viktig informasjon om andre forskrifter og retningslinjer som er gitt
- På Helsedirektoratets nettsider er det også publisert en rekke Nasjonale faglige retningslinjer vedr utredning og behandling av enkeltlidelser, om forebygging av selvmord osv.
- I ICD-10 kodesystem finner du informasjon om hva som legges til grunn for de enkelte diagnosene som er gitt
NB! Gå for all del ikke på politistasjonen og be om en veiledende samtale med forventning om at de vil ta opp anmeldelse på bakgrunn av dette!!! Alt for mange av oss har erfart å få feilaktig informasjon om at det er fylkeslegen som må anmelde etter brudd på helselovgivnings regler. Men; INGEN kan nekte deg å anmelde et straffbart forhold! I følge Riksadvokatens retningslinjer (rundskriv 5/2001) er politiet KUN forpliktet til å innhente en UTTALELSE fra fylkeslegen!! Med andre ord; de kan ikke nekte deg å anmelde saken!
Grunnen til at jeg anbefaler så sterkt å politianmelde saken i stedet for å rette en anmodning til Fylkesmannen, er todelt. For det første, som også tidligere nevnt, er det ikke gitt at Fylkesmannen gjør dette på eget initiativ. Men, det som kanskje er vel så viktig å vite om, er at saken blir ansett som strafferettslig foreldet allerede etter to år av påtalemyndighetene. Om du da først avventer til Fylkesmannen er ferdig med sin gjennomgang, noe som erfaringsmessig sett kan ta uforholdsmessig lang tid, risikerer du også at det er for sent å anmelde saken den dagen du mottar brev fra Fylkesmannen og evt blir informert om deres konklusjoner om lovbrudd. Påtalemyndighetene godtar nemlig ikke dette som "gyldig grunn" for at foreldelsesfristen er overgått.
Tilbake til anmeldelsen..... I følge politiets nettsider skal du innen to uker etter å ha innlevert en anmeldelse få et brev med anmeldelsesnummer. Om du ikke har mottatt dette eller annen informasjon fra politiet innen den tid; PURR OPP HENVENDELSEN OG BE OM BEKREFTELSE PÅ MOTTATT SAK!!! Be også om en tilbakemelding om saksgang og saksbehandlingstid (skriftlig sådan!!).
Så er det bare å vente med største tålmodighet (evt purre med jevne mellomrom og be om tilbakemelding om framdrift i saken om du synes det tar alt for lang tid) inntil du mottar beskjed fra politiet om de vil igangsette etterforskning eller ikke..... Uansett hvor lang tid dette måtte ta; Husk at du har innlevert anmeldelsen i tide mtp foreldelsesfristen...
Om politiet faktisk beslutter å igangsette etterforskning, om de ikke selv gjør det uoppfordret; Be om å få vurdert/oppnevnt bistandsadvokat i saken!! Om ikke, må du ut fra deres begrunnelse skrive en klage til Statsadvokaten i ditt fylke (stiles i første omgang til de som har fattet vedtaket - informasjon om dette skal komme fram av vedtaket fra politiet). Erfaringsmessig vil en slik beslutning være begrunnet med at det "ikke foreligger skjellig grunn til å mistenke at straffbart forhold er begått", og i så fall, om dette ikke allerede er begrunnet i vedtaket; etterspør politiets kompetanse på helsesaker, be om utvidet begrunnelse for avgjørelsen FØR du skriver klagen!
Om klagen ikke tas til etterretning, om også Statsadvokaten beslutter å opprettholde politiets vedtak, er i grunn alle muligheter utprøvd innen påtalemyndighetene. Det vil si, om du mener at påtalemyndighetene har gjort feil i saksbehandlingen, kan du i verste fall prøve å sende en klage på dette til Riksadvokaten. Om du heller ikke får gjennomslag her; send inn en anmodning til Fylkesmannen (som beskrevet innledningsvis), kryss fingrene for at de påpeker de samme feilene du mener er begått og konkluderer med lovbrudd, for så å rette en ny henvendelse til politiet der du ber om gjenopptakelse av sak på bakgrunn av ny informasjon i saken.
NB! Under Fylkesmannens saksbehandling; Pass for all del på at du får innsyn i alle dokumenter som innhentes og legges til grunn i saken, følg med i offentlig elektronisk journal (oep.no) for å få en visshet om at du faktisk får tilsendt dokumenter i saken, og benytt deg av muligheten til å kommentere andres uttalelser underveis i prosessen. Pass endelig på ikke å vise dine egne følelser, forhold deg adekvat til "fakta og sak", da alt annet kan brukes i mot deg i form av at du ikke blir oppfattet som adekvat (hater det ordet!!!) til å uttale deg om sakens forhold (har en viss mistanke til at ansatte oppfatter pårørende/etterlatte slik uansett, at de derav ikke leser det vi skriver, men.....). Herunder må du også være klar over at Fylkesmannen vil understreke ovenfor deg at du ikke har adgang til å påklage deres uttalelser og beslutninger. Husk da på at du både underveis og etter saken er ferdig behandlet har full tilgang til å klage på saksbehandlingen til Sivilombudsmannen. Ingen kan heller nekte deg å sende inn en henvendelse til Statens Helsetilsyn, som da er overordnet Fylkesmannen.
Samtidig som alt dette pågår, må du være oppmerksom på at du kan ha krav på erstatning, både fra Norsk pasientskadeerstatning (Pasientskadeloven) og etter som følge av brudd på straffelovens regler (Skadeerstatningsloven ), begge med en foreldelsesfrist på tre år. Hovedforskjellen mellom disse to ordningene, er at den ene er en offentlig instans med egne saksbehandlere (Norsk Pasientskadeerstatning) og med egen klageinstans (Helseklage, tidligere Pasientskadenemnda), mens den andre er en sivilsak der du selv må rette krav om erstatning direkte til instansene du mener har begått lovbrudd (evt kan dette tas med i en rettssak "dersom atte visst" påtalemyndighetene åpner straffesak). Videre er Pasientskadeerstningsloven rettet utelukkende mot de økonomiske konsekvensene du er påført som tap av forsørger, utgifter til begravelse, egen behandling osv, mens Skadeerstatningsloven retter seg mot oppreisning (evt også menerstatning) av ikke-økonomisk art).
Som du sikkert nå forstår, er det arbeidet og den prosessen som her beskrives alt annet enn enkelt. For ikke å nevne at den i tillegg er svært tidkrevende. Derav også min innstendige bønn til deg i forrige innlegg, om å tenke deg nøye om før du setter i gang....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar