Reisebrev - dag 11 av en reise 1043 dager tilbake i tid

3,5 timer inn i timeplanen jeg fortalte om i går, innser jeg at dagen i dag ikke har gått helt som planlagt. Riktignok gikk alarmen kl 8 i dag, men det er vel også det eneste som har forholdt seg til planen i dag...

Nattesøvnen er nå rolig, uten mareritt og bråe oppvåkninger, takket være pillene jeg fikk foreskrevet fra fastlegen. Men.. De fjernet ikke sporene etter ei tispe som i løpet av natten har startet på sin løpetid. Så, mens planen tilsa frokost og kos med Tamara, var jeg opptatt med å fjerne alle blodspor på soverommet! Jaja, tenkte jeg etter endt oppgave, da får vi snu litt på planene i dag og sørge for frokost og kos mellom kl 9-10.

Når jeg endelig kommer meg inn på kjøkkenet, kommer jeg på at det er mandag og at søpla blir henta i dag. Så mens kaffemaskina gjøres klar og settes på, setter jeg opp verandadøra på den ene siden av huset for å få luftet ut litt og tusler ut ugangsdøra med søpleposene. På vei inn igjen passerer jeg blomstene ved inngangspartiet, som sørgmodig minner meg på at de har vært overlatt til seg selv litt for lenge. Rusler inn igjen for å hente vann, blir klar over klesvasken på badet og setter på ei maskin, tar med meg tomgods som har lagret seg opp i gangen sammen med vannet, får tomgodset inn i boden der det hører hjemme og river samtidig med meg middag fra fryseren, vanner plantene før jeg går inn igjen med den frosne middagen som skal spises hjemme.

Vel inne igjen oppdager jeg at Tamara har lagt seg ut i sola. Tar runden bortom stua for å skru på pc'n slik at den er klar til senere oppdrag, setter i kontaktet på tuner, tv osv, venter litt til alt fungerer og setter på radioen. I det jeg kommer på ar jeg fortsatt bærer rundt på en frossen middag, kaffen som for lengst er klar og en mage som høylytt prøver å fortelle meg at jeg må få i meg frokost, hører jeg et velkjent "pling" i pc'n. Det har kommet post i innboksen.

Nysgjerrig som jeg er, må jeg jo se hva dette er. Og med forsikringsselskapet som avsender, er det jo umulig å vente på å finne ut hva de vil denne gangen. Kjenner jeg blir irritert av det jeg leser i mailen, og innser fort at jeg like godt kan sende et svar tilbake med en gang, for dette vil ikke de små grå slippe taket i før det er gjort noe med.

Innen jeg igjen er på vei inn på kjøkkenet, passerer klokka 10.30, og før jeg når helt fram, ringer mobilen. Etter en lang og god samtale, så har klokka blitt 11.30. Magen knurrer, kaffen er kald og jeg tusler fortsatt rundt iført en utslitt joggedress og med en hårsveis fra en annen verden. Tispebuksa er glemt, og gulvene ser i grunn ut deretter!

Innser at en godt ment teori ikke helt samsvarer med praksis. Det å skulle drive "saksbehandling" er ikke like enkelt å strukturere inn i en uforutsigbar hverdag. Dette er jo ikke akkurat hva man kan kalle en "ni til fem" jobb, der oppgaver i heimen pent må vente til du kommer hjem. Så, i det klokka nå har bikket 12, blir "jobbe med sak" etter planen byttet om med "lunsj og hvile" (les: koble opp skriver til pc og print ut helsetilsynets årsrapport, legg fra deg den halvt opptinte middagen du bærer rundt på der den hører hjemme, få i deg frokost, lag ny varm kaffe, få på tispa tispebukse, tørk over gulvene, kom deg på badet og få på deg klær!)

Dag 11 av en reise 1043 dager tilbake i tid er godt i gang, og i løpet av en time eller halvannen, håper jeg på å kunne sette meg ned med det jeg hadde planlagt å gjøre i dag, vel vitende om at dagen i dag er også en dag og at den nok ikke blir like produktiv som jeg hadde håpa på. I alle fall ikke hva klageskriving angår...