Dagens reisebrev kommer sent, men godt, muligens med en viss fare for at det blir noe kort og mystisk.
I den grad man kan kalle det en opptur, ble dagens tur i postkassa nettopp det. Jeg kan på nåværende tidspunkt ikke si så mye om hva det var som gjorde at nettopp den turen ble så fin, men... Kan røpe såpass mye som at jeg har mottatt svar på henvendelsen jeg sendte til politiet for snart en uke siden, og at jeg (gudane skal vite at det trengs nå!!) har fått utvidet svarfristen til tre uker fra dagens mottatte brev.
Jeg vet nå at jeg har en lang og stor jobb foran meg, som kommer til å kreve hver minste lille ressurs i meg, men jeg SKAL klare det!
Jeg er på dag 8 av en reise 1040 dager tilbake i tid, har et lurt smil om munnen, om enn noe vemodig og langt fra et smil som når øynene, fordi "noen" har "bæsja seg sjøl på leggen"! Så til alle dere som leser dette innlegget; NÅ har tiden kommet da jeg håper og ber om at alt som kan krype og gå krysser alt det som krysses kan for meg!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar