Reisebrev - dag 9 av en reise 1041 dager tilbake i tid

 

Velkommen inn i min "verden"...

 

Ja, sånn ser altså min "verden" ut for tiden. Omgitt av saksdokumenter, penn og papir, og med "må ha" som kaffe, bær, sjokolade og sigaretter i umiddelbar nærhet og innenfor rekkevidde.

Like lite sundt som kaffen, sjokoladen og sigarettene er for kroppen, kan jeg, med hånden på hjertet, si at dette dokumentveldet på ingen måte kan sies å være mindre skadelig for min mentale, psykiske og fysiske  helse. Den store forskjellen ligger vel mest av alt i at hverken Storting, Regjering eller noen andre i den offentlig påtale- eller velferdsforvaltning har advart meg mot å begi meg inn på dette, med de risikoer og belastninger det måtte medføre!

Til tross for gårsdagens...tja...man må vel på sitt vis kunne si det var en opptur..eller...? Uansett, mye arbeid ble lagt ned i går kveld, natt og på formiddagen i dag ut fra de opplysningene jeg mottok. Og selv om jeg merker at det er tent et gnist av håp om at det kan være muligheter for at jeg nå når frem med mitt budskap, at det kanskje betyr at jeg kan legge bak meg den ene galskapen av en lang og vond saksbehandlingstid, for å realiteten gå inn i en ny, men.. Om det skjer, om det blir igangsatt etterforskning i saken og om den kommer så langt som til domstolene, skjer det da i det minste en endring som kan sies å være i "min favør" - da i betydning av at saken faktisk blir tatt på alvor, og at jeg da vil ha krav på bistandsadvokat og selv slipper å leve i den "verden" jeg gjør nå i dag.

Noen tror kanskje det ikke krever noe som helst fysisk av deg når du "bare" leser papirer, gjør notater og skriver på pc. Den som nå måtte tro det, kan gjerne få lov til å låne kroppen min i noen dager! Stillesittende arbeid er nemlig som "pesten" for det meste av ledd og muskler! Det krever sitt å holde seg fokusert og konsentrert til enhver tid. Ikke minst tatt i betraktning de x-antall dokumentene du finner informasjon i og som du virkelig må holde tunga rett i munnen for å sjonglere mellom og bruke i egne argumenter og uttalelser. Men... Den største utfordringen ved det hele, er nok å holde det undertrykte sinne og frustrasjonen i sjakk. Det om stadig til stadig vekk prøver seg på å boble opp til overflaten, og med det flyte fritt over tastaturet, inn i pc skjermen og over i dokumentet jeg sitter å skriver på. DET er nok det som er mest krevende av det meste, og det andre kanskje aller helst vil kunne gjenkjenne og forstå som psykiske påkjenninger.

Jaja.. På dag 1041 er det vel bare å sette seg ned og fortsette reisen. Gudene skal vite at jeg mer enn noe annet skulle ønske at det var mulig å bytte ut "ingrediensene" på denne reisen, at jeg mye heller skulle ønske en reise inn i framtiden, omgitt av pass, penger og en billett til fjernere strøk...

Takk for besøket, og velkommen igjen!